Hvordan lede 10 000 mennesker og samtidig være en klar og tydelig leder?


Du må slippe behovet for å ha rett

Av Per Nordahl, Partner og seniorrådgiver hos iProsess

Å skulle lede 10 000 mennesker krever egenskaper og innsats som går utover det vi vanligvis møter på. Du er nødt il å både kunne gi beskjeder en til en, og samtidig kommunisere til helheten. Du må også se hvordan den enkelte påvirker helheten og vice versa, og hvordan dette skaper utfordringer og tøffe valg som må tas.

Danielle Macleod var inntil nylig ansvarlig for kundesenteret til Sky Broadcasting med nettopp disse utfordringene. Hun gjorde det med bravur, og oppnådde en unik status som leder. Hennes nøkkel for å lykkes var et begrep hun kaller “ruthless compassion”, eller hensynsløs omtanke på norsk. Så hva består dette begrepet av?

 

Hensynsløs Omtanke er kunsten å si det som må sies med medfølelse og empati selv om det er både krevende og ubehagelig i øyeblikket. Det kan på mange måter oppleves som et paradoks å skulle utvise både omtanke og hensynsløshet samtidig, men gjennom å utvikle denne evnen, så øker sannsynligheten for at den du snakker med vil være villig til å motta beskjeden uten å reagere med å gå i forsvar eller med sinne. I en verden preget av stress og resultatkrav, vil ledere som mestrer kunsten med hensynsløs omtanke ha en stor fordel. Det vil hjelpe deg med å kunne gå til kjernen av utfordringen på en konstruktiv måte.

For en leder vil det alltid være samtaler eller temaer i samtalene som føles ubehagelige. Det er lederens ansvar å på et eller annet tidspunkt formidle dette budskapet, men altfor ofte unngås disse samtalene eller temaene, og feies under teppet. Det er da ting går galt. Folk ender opp med å miste jobbene sine fordi ledere ikke klarer å si hva som måtte sies (ironisk nok fordi de ofte ikke vil skade den andre personen eller bli sett på som “den slemme lederen”), for på et eller annet tidspunkt har ting gått for langt og det er bare ett mulig utfall igjen, og det er ubehagelig for alle parter. Så hva kan vi gjøre for å unngå at det kommer til et “point of no return”?

Før vi begynner med de konkrete tipsene, så er det to ting det er viktig å huske på:

– Du har mest sannsynlig allerede mennesker og kollegaer rundt deg som demonstrerer ferdighetene som skal til for å unngå at det går så langt, og det er din jobb å lære av disse, og å sørge for at også andre rundt deg gjør det samme. Tilbring tid med dem. Få dem til å lære andre. Lær av dem. I denne verden av gratis webinarer og en drøss av andre læringsressurser, kan du få dette til å skje i organisasjonen din med bortimot mull i budsjett. Du trenger bare å være interessert i å utforske det videre.

– Som alle nye ferdigheter, krever Hensynsløs Omtanke øvelse. Ditt første forsøk på dette kan fort gå litt på tverke. Det er i orden! (hvis du lar det være det, og lærer av det) Punktene vi foreslår her vil gjøre det enklere for deg å finne ut hvorfor det gikk galt denne gangen. Ta deg tid til å diskutere det med noen du stoler på, og finn ut hvilke av de 5 punktene du fant det vanskelig å implementere, og hvorfor, og så er det å prøve igjen!

De 5 definerende trekkene ved en samtale basert på hensynsløs medfølelse:

1) Du må være i stand til å sette dine egne behov til side.

Tingen med hensynsløshet er at det betyr at du slutter å bekymre deg for smerte eller skade du kan forårsake andre, (Å deretter smelte dette sammen med medfølelse er det som gjør dette til en så kraftig samtale), og aller viktigst, i denne typen samtale må du slutte å bekymre deg for smerten du kan forårsake deg selv. Du må tørre å tåle det i øyeblikket, og da er også oddsene gode for at du skaper et selvoppfyllende profeti, og ender opp med å tåle det bedre for hver gang.

Hvis du kontinuerlig bekymrer deg for smerten du risikerer å påføre en annen person, så begynner du å beskytte dem, . eller i beste fall tør du ikke si hva som er åpenbart for andre rundt personen.Ved å beskytte de, så gjør du de mindre, og dette er noe som også speiles ut mot de, og som de vil oppfatte bevisst eller ubevisst, og igjen gjøre de mer usikre.

Til slutt vil dette eskalere, og tingene de gjør som ikke fungerer slår tilbake, og de virkelige problemene starter. Uansett skaper det smerte. Vanligvis mye av det. Det betyr at du må slutte å bekymre deg for din rolle i hva som kreves for å si det som må sies for å skape den nødvendige endringen.

For, hvis du tar deg tid til å betrakte dine følelsene om å snakke med den andre personen, så handler det nesten alltid om at du vil at saken det gjelder skal sies, (du vil virkelig at noen skal si det), det er bare det at DU VIL IKKE VÆRE DEN ÉN SOM SKAL SI DET. Du vil at noen andre skal være den som river plasteret av såret, men er ikke i tvil om at det må gjøres, og at det vil være til det beste for alle.

Når du kan være ærlig med deg selv, kan du gjøre noe med det, som å snakke deg gjennom det. Stopp å late som om dette er enkelt for deg og finne en kollega eller samtalepartner du stoler på for å frigjøre noen av følelsene du opplever.

Trinn 2 er faktisk nøkkelen til å gjøre det lettere.

2) Du må tillate deg å ha medfølelse for den andre personen.

Du har forpliktet deg til at denne samtalen må gjennomføres. Nå må du bringe inn hjertet ditt. (Jepp, jeg vet det kan høres klissete ut, men les litt til…)

Ledere mislykkes i alt for mange samtaler, enten fordi de er for bekymret over egen effekt, på den ene siden, eller fordi de ikke bryr seg om egen effekt, på den andre siden.

Konflikt og klager oppstår når den andre personen føler seg behandlet som et objekt. Når de føler at de ikke har blitt lyttet til og deres følelser har blitt avfeid.

Hvis du ikke ser denne personen som et menneske med legitime behov og rettigheter i verden, og har en opplevelse og forventing til hva som skal skje, er det høyst sannsynlig at denne samtalen kommer til å være problematisk for deg.

Når du viser dem at du er interessert i det som skjer for dem, og at du kan se situasjonen fra deres perspektiv, vil folk være mye mer villige til å lytte. De vet at du forstår deres perspektiv, og de er mer villige til å være imøtekommende og gjøre endringer og oppofringer.

Fordi du kombinerer omtanke med hensynsløshet, unngår du å trekke deg fra det som må sies og komme inn i en “danse rundt grøten” spiral som fort ender i kos med misnøye og resignasjon.

Du skal si det som må sies, og du skal si det med omtanke og interesse for hva det betyr for den andre personen.

Hvorfor? Fordi du vil vite hva som virkelig skjer her hos oss. Uten å gjøre dette, så vil du basere deg på varierende grad av antagelser, og da sier det seg selv at du vil miste oversikt og styring.

Ville det ikke vært bedre for deg å ikke måtte si opp eller «omstille» bort noen? ? Eller sett at en konflikt pågår altfor lenge med altfor mye bitterhet som påvirker mer enn bare dere to? Hvem passer på tredjeparten(e)? Her møter du deg selv i døra hvis du ikke gjør det som du vet kreves.

Finn din medfølelse og din empati. Fokuser på dem og mindre på deg selv. Hensynsløs omtanke.

3) Ikke ha et bestemt utfall i tankene, annet enn at en bestemt ting må sies.

Har du noen gang opplevd en av disse samtalene hvor en leder tømmer ut alt de har samlet opp på en liste og deretter spør om hva du har å si om saken uten å være mottagelig? Ikke vær den lederen.

Jeg husker en gang for mange år siden, hvor vi fikk besøk av adm. dir på avdelingen der jeg jobbet. Han kom og satte seg ved enden av bordet, meddelte sitt standpunkt i saken det gjaldt, deretter lente han seg tilbake med bena i kors og spiste nøtter mens andre kom med sine synspunkter. Han svarte med noen små lyder, så var møtet over. Vi var informert og saken avgjort… Ingen følte seg hørt, og alle var demotiverte. Jeg håper virkelig ikke det var intensjonen til lederen…

Det finnes kun enveiskonversjon når du har et bestemt utfall av samtalen i tankene. Da er det du som forteller og den andre personen lytter, og personen som sitter overfor deg vet dette. Det er som å stå tiltalt i retten og få dommen uten mulighet til å dele din side av historien.

Tenk over det et øyeblikk…Din intensjon er å si noe som vil være til hjelp for den andre personen. Ditt mål er å si hva som må sies, for deretter å åpne opp samtalen slik at de kan delta i den, og få fram flere synspunkter og en rikere perspektiv-tilgang.

Det eneste som må sies er noe slikt:

Jeg har nylig lagt merke til at dette (det som å sies). Jeg må bringe det til din oppmerksomhet fordi det har en påvirkning på oss alle, og jeg skjønner at jeg ikke er helt klar over hva som skjer med deg for tiden» Selv om du tror du vet alt som skjer i livet, er det 100% garantert at du gjør deg en rekke antagelser… Det er alt!… Etter det, ingen agenda, ingen regler, bortsett fra at du holder deg i modusen Hensynsløs Omtanke. Du slipper ditt eget behov for å være den hyggelige, og du tror helhjertet at dette er en nødvendig samtale.

4) Lytt åpent og nøye til hva som blir sagt, og unngå forutbestemte svar.

Så nå har du sagt det som måtte sies, og du er uten manus herfra… Med andre ord, så vet du ikke alle svarene. Dette kan være skummelt, eller det kan gi et utfall som du aldri kunne ha forestilt deg om du hadde insistert på å planlegge hele greia. Du har bare en ting å gjør;

LYTTE. LYTTE. LYTTE.

Lytt uten å ha et svar, og stopp den ubehagelige vanen vi alle har en grad av, med å lytte halvveis mens du egentlig tenker på hvordan du skal være mer overbevisende. LYTTE. Stille spørsmål. Forklar din forståelse. Hvis du lager deg din egen historie i hodet ditt, så sjekk om den faktisk stemmer ved å stille spørsmålene som hjelper deg med å finne ut om det er sant eller ikke.

Svar på hva som blir sagt i stedet for hva du mener svaret er. Fordi…

5) Du må klare å slippe behovet for å ha rett, for å forstå hva som virkelig vil endre på situasjonen.

Vet du hva som er enda bedre enn å ha rett?

• Løse problemet.

• Hjelpe en som underpresterer til å finne en måte å frigjøre sitt potensiale på.

• Skape et godt forhold til en kollega som til nå har vært vanskelig.

• Oppdage at det er enkle grep du kan ta for å endre situasjonen.

• Føle og opptre som en leder som ikke trenger å ha vanskelige samtaler lenger, fordi du vet en annen måte som er langt mer effektiv.

Høres dette ut som noe som vil være til hjelp for deg?

Her er sjekklisten din før du begynner:

• Gi slipp på din frykt for å skade deg selv eller andre.

• Stol på at du kan gjøre dette på en bra måte, og skape et godt utfall.

• Si det som må sies.

• Bruk medfølelsen din til å si det som må sies, gjør det med kjærlighet og empati.

• Lytt til hva som blir sagt i svaret.

• Svar på hva som faktisk blir sagt, og gi slipp på ditt forhåndsdefinerte svar.

• Stol på at dere er i stand til å skape en løsning som er til alles beste.

Gjør det til ditt mål å mestre Hensynsløs Omtanke!