Hvordan kan vi strekke oss litt lenger uten å knekke, men heller ha det gøy med utfordringen?


I de siste årene har jeg kjent mer og mer på hvor viktig det er å kunne omstille meg, å klare å gå mennesker og idéer i møte på kort tid. Dette er på den ene siden spennende og utfordrende, mens det på andre dager kan være slitsomt og stressende, og jeg ender rett og slett opp med å tenke at jeg ikke strekker til…. inntil jeg får sovet på det, og vips, så får jeg snudd meg rundt og finner ut av ting igjen. Etterhvert har jeg lært meg at det det handler om i disse situasjonene er noe som heter kognitiv fleksibilitet.

Kognitiv fleksibilitet er et begrep jeg etterhvert har møtt på i mange kretser. Enkelt forklart, så handler det om vår evne til å skifte fokus, perspektiv, eller tilnærming. Kognitiv fleksibilitet dukker opp på stadig flere lister over hvilke egenskaper det er viktig for ledere og arbeidstakere å ha eller utvikle i tiden framover, og gir et de av oss som prioriterer å utvikle denne evnen et fortrinn. World Economic Forum trekker det fram på sin topp ti liste over egenskaper som er viktig i 2020, og det er den egenskapen på listen som klarest skiller seg ut fra hva man tidligere har fokusert på for å lykkes i arbeidslivet.

Så hva er det? Kognitiv fleksibilitet handler om hjernens evne til å skifte mellom forskjellige konsepter og tilnærminger. Jo raskere du kan skifte mellom for eksempel å si hvilken farge det står skrevet med bokstaver, til å si hvilken farge det er på bokstavene.

Dette er den enkle illustrasjonen, men i en hverdag hvor vi blir stadig mer utfordret på å tenke på tvers av eksisterende organisasjonelle- og bransjeskiller, og på å gjennomskue antagelser, gitte handlingsmønstre og premisser, så vil vår evne til å snu vår egen tilnærming på hodet bli stadig viktigere. Denne evnen vil bli viktigere og viktigere framover i en hverdag som vil bestå av færre og færre rutiner, og mer og mer aktiv tilnærming og undring, eller som Bruce Lee sa det:

“Notice that the stiffest tree is most easily cracked, while the bamboo or willow survives by bending with the wind.”

Så hva kan vi gjøre for å utvikle og trene opp vår kognitive fleksibilitet?

Her finnes det mange gode råd. Fellesnevneren er å oppsøke variasjon i hverdagen og i oppgaver slik at vi er nødt til å delta aktivt og reflektere rundt hva vi gjør og hvorfor vi gjør det nettopp på denne måten.

  • Gjør endringer i hverdagsrutinene: Variasjon i de delene av hverdagen som vi nærmest ikke legger merke til, som f.eks veien vi går til jobben, våre morgenrutiner, hvilke nettsteder du søker nyheter fra, hvor du handler på veien hjem osv. er med på å utvikle vår evne til kjapp omstilling, tilstedeværelse og refleksjon.
  • Oppsøk nye opplevelser: Gå på utstillinger, hør innlegg fra andre fag, lær deg noe nytt, finn rare podcaster om obskure men fascinerende temaer, les en bok om noe eller noen som er annerledes enn deg og ditt liv.
  • Øv dine kreative evner: I stedet for å gå for det første forslaget (hjernen vår vil gjerne gå den korteste veien, og det er som regel den vi allerede kjenner i følge hjernen), så sett deg mål om å komme opp med minimum fem mulige løsninger før du gjør et valg. På denne måten så vil du øke din evne til å se flere mulige løsninger og tilnærminger.
  • Ta en omvei: I forlengelsen av forrige punkt; gå en omvei av og til, både fysisk og mentalt, og se hva som kan dukke opp der.
  • Oppsøk mennesker som er annerledes enn deg selv: Meld deg som frivillig på din lokale frivillighetssentral, besøk fremmede steder enten det er nærme deg eller langt unna, hør på argumentene til dine meningsmotstandere med et åpent sinn og empati, eller se dokumentarer om mennesker og kulturer du ikke kjenner.
  • Lær bort det du kan: “Always be a teacher” var det noen som sa nylig, og jeg kunne ikke vært mer enig. Din kunnskap og kompetanse har kun verdi så lenge den benyttes og deles, og gjennom å lære den bort, så øker du også din egen forståelse av den. I tillegg vil du da bli utfordret og få muligheten til å videreutvikle din kompetanse både i bredden og dybden. For selv å virkelig forstå noe, så må du også kunne dele det med andre, altså øker din forståelse gjennom å skape forståelse hos andre.
  • Still spørsmål ved ditt moralske kompass: Om ikke nødvendigvis å gå inn på det helt eksistensielle, så er det viktig å være klar over at vi eksisterer innenfor en sosialt skapt kontekst, med gitte verdier, normer og forventninger. Jo mer bevisst du klarer å være på dette, jo mer konstruktivt vil du kunne bevege deg innenfor og mellom disse kontekstene.
  • Jobb med din selvinnsikt: “Kjenn deg selv” er et forslitt uttrykk, og oftest forbindes det med å sitte i ensomhet å kontemplere over egen eksistens og de store eksistensielle spørsmål i livet. Jeg foreslår at du heller begynner med å ta små “stikkprøver” i din hverdag. Hvordan oppfører du deg i forskjellige settinger? Når er du i flyt og full av energi, og når sliter du? Når er du generøs, og når blir du deg selv nok? Gjennom små innsjekk med deg selv så vil du kunne ta små grep fortløpende. En form for personlig LEAN.

Som med all annen trening, så er det viktig at du prøver deg fram og ikke biter over alt på en gang, men samtidig så er det viktig at du tør å utfordre deg selv. Du vet kanskje ikke hvor det fører, men jeg kan love at det fører deg lengre enn ved å la være, og blir du sliten, så er det lov å sove på det.