Nødvendigheten av kontinuerlig kompetanseheving


Dagens jobber og arbeidsoppgavene de består av, er i rask endring, og vi står overfor et arbeidsmarket som er mer foranderlig og uforutsigbar enn noensinne. Dagene med å jobbe i 40 år på en arbeidsplass og pensjonere med en god pensjon er borte. Nå er gjennomsnittlig tid i en enkelt jobb 4,2 år, ifølge tall fra USA. I tillegg vil 35% av ferdighetene som arbeidstakere trenger, uavhengig av industri, være endret innen 2020.

Det raske tempoet i endring i jobber og ferdigheter betyr at det er en økende etterspørsel etter å oppdatere ferdigheter også. Ifølge en ny rapport om etterutdanning fra WEF meldte en av fire voksne en feilmatch mellom de ferdighetene de har og de ferdighetene de trenger for å lykkes i deres nåværende jobb, altså at 25% av arbeidsstokken ikke har den nødvendige kompetansen til å gjøre sin egen jobb. Dette er både trist og skremmende, og med mindre vi tar grep, så er dette en kløft som vil fortsette å vokse i tiden framover.

Ferdigheter til feil århundre

Her er utfordringen i et nøtteskall: Dagens jobbmuligheter og krav er jobber for det 21. århundre. Men måten folk flest tilnærmer seg og utfører disse jobbene på, står fortsatt fast i forrige århundre.

I det 19. århundre var det en massiv bevegelse av befolkningen fra landlige til urbane sentre. Det primære og videregående opplæringssystemet ble opprettet for å utdanne arbeidsstyrken for den “nye” verden av fysisk og administrativt arbeid i byene.

I det 20. århundre ble arbeidet dominert av fabrikkjobber. Utdannings-systemet var egnet til trening av gode fabrikkarbeidere og deres ledere. Ledelsen fokuserte på verktøy for å optimalisere denne typen arbeid: operativ effektivitet, i form av Taylorism, og etterhvert ledelsesfilosofier som Six Sigma. Ledelse ble stort sett bedrevet ansikt til ansikt, mens helseforsikring, sosialt sikkerhetsnett og andre goder ble samlet i rigide arbeidskontrakter.

I det 21. århundre ser vi fremveksten av nye arbeidsmodeller som freelancing og fjernarbeid. I de mest avanserte selskapene lærer teamene seg å være smidige gjennom å jobbe med distribuerte og eksterne team, og å skalere opp og ned størrelse og kompetanser for å tilpasse seg stadig endrede forhold. Dette mener vi er arbeidslivets fremtid.

Videreutdanning eller kursing på jobb i den formen det eksisterer i dag er ikke nok til å tette gapet. WEF rapporten viser at hele 63% av arbeidstakere i undersøkelsen sier at de har deltatt i jobbrelatert trening de siste 12 månedene. Likevel rapporterer arbeidsgivere den høyeste talentmangelen på ti år.

Ditt individuelle ansvar

I lys av denne situasjonen bør arbeidsstyrken proaktivt styre sin egen løpende kompetanseutvikling. Med andre ord, erkjenne at du trenger kontinuerlig opplæring, og innse at du har ansvaret for din egen utdanning. Gjør det, og du kan forbedre salgbarheten din i jobbmarkedet betraktelig i årene som kommer.

Det første steget for å komme dit er å spørre deg selv: Er mine ferdigheter fortsatt etterspurt? Hva er framtidsutsiktene for disse ferdighetene, og hvilke ferdigheter kan jeg jobbe med å utvikle i dag som vil øke inntektspotensialet mitt i de kommende årene? Gjør denne øvelsen med jevne mellomrom. Hvis halveringstiden til en jobbferdighet er omtrent fem år (som betyr at hvert femte år er den ferdigheten omtrent halvparten så verdifull som den var før), vil du gjennom denne øvelsen kunne ligge i forkant av nedgangen i verdi.

Hvis du for eksempel er lastebilsjåfør, så vil du ha bitt deg merke i at autonome kjøretøy er en sannsynlig trussel for arbeidsforholdet ditt, kanskje ikke i år eller neste år, men definitivt i løpet av maks fem til ti år. Vent ikke da med å begynne å tilegne deg ferdigheter for din neste jobb til selvkjørende lastebiler er et vanlig syn på motorveiene. Begynn å gjøre det i nå, så vil du være klar til å møte overgangen når tiden kommer. Det er ditt eget ansvar å ligge i forkant, slik at du innehar de nødvendige ferdigheten når endringen inntreffer for fullt. Ved å ligge i forkant så vil du også kunne ha større oversikt over hvilke muligheter som oppstår som en konsekvens av utviklingen.

Det er viktig å påpeke at du ikke må omskole deg fullstendig med ene eneste gang og i et eneste jafs. Gjennom en litt mer langsiktig tilnærming så vil du kunne innse at mange av ferdighetene som trengs for å gjøre dagens jobber, også vil være gjeldende for nye framvoksende jobber.

For å tilegne deg nye ferdigheter, bør du vurdere trinnvise endringer. I prosjektledelse for eksempel, brytes store problemer i mindre steg som lettere kan løses, et steg om gangen. Dette gjelder også for omskolering. Du kommer ikke til å forvandle deg selv fra en gruvearbeider til en dataingeniør over natten, men du kan allerede nå begynne å tilegne deg ferdigheter som fører deg i den retningen du ønsker å gå. Når karrieren din så smått begynner å utvikle og endre seg, så er det viktig å ta beslutninger om hvilket arbeid du skal ta ut fra hvor mye du vil lære i jobben, altså hvor du vil kunne fortsette å utvikle deg for å takle kommende endringer. Prioriter jobber der du vil lære verdifulle nye ferdigheter for framtiden slik at du holder deg attraktiv og i forkant av jobbmarkedet.

Organisasjoners ansvar

Selv om det nok er fristende for mange organisasjoner, så kan vi ikke legge alt ansvaret på enkeltindividet. Bedrifter og myndigheter har en moralsk forpliktelse til å utdanne arbeiderstagerne for å kunne mestre forventningene som vil møte de også i framtidens jobbmarked. Det er i tillegg en nødvendighet å tilføre kompetanse til sine ansatte dersom organisasjoner ønsker å holde seg vitale og attraktive for kunder og nyutdannede, og i ytterste konsekvens for å kunne overleve på sikt. Bedrifter bør derfor som et minimum tilby fleksibel trening til alle sine ansatte, både fast ansatte og frilansere.

I mange selskaper framstår ledelsen som motvillig til å sette av ressurser til dette med argumentasjonen; Hva om vi øker ferdighetsnivået til våre folk, og så går de bare for en konkurrent? Responsen er enkel: Hva om du ikke gjør det, og de blir? En organisasjon er aldri bedre enn sine ansatte. Det er lederes ansvar å sørge for at organisasjonen holder seg oppdatert og kompetent, slik at man leverer et produkt eller tjeneste som alle er stolte over å bidra til.

Hvis ingen tar ansvar for opplæring, men bare forutsetter at en annen aktør (et annet selskap, universiteter, regjeringen osv.) vil ta ansvar for tilbudet, så vil organisasjonene sakte men sikkert bli akterutseilt og utdaterte. Dette kan også få konsekvenser på bransje og fagfelt. Bare se på hvor viktig kompetansedeling og samarbeid på tvers av organisasjoner og mellom konkurrenter er for skipsbyggingsindustrien på nordvestlandet.  Dette viser hvor viktig det er å bidra til å investere i arbeidernes ferdigheter og utvikling for å skape rike organisasjoner og unike fagklynger. Impulser, innspirasjon og kunnskap må komme både innenifra og utenfra for å lykkes som organisasjon.

 

I mellomtiden: ikke vent! Ta ansvar for din egen fremtid nå, og begynn å jobbe med å skaffe deg de ferdighetene du trenger å ha fem år fra nå. Enten du er lastebilsjåfør eller dataingeniør, er en ting sikkert: jobbsikkerhet ligger i å skaffe seg nye ferdigheter gjennom hele karrieren din. Kompetanseheving er alltid en god investering som skaper verdi både her og nå og for framtiden, så sett i gang!