Av Organisasjonspedagog Tor Berntsen
I NAVs årerapport om legemeldt sykefravær 2024 slås det fast at sykefravær med psykiske lidelser bidro mest til økningen i sykefraværet, og sto for 73 prosent av økningen i det legemeldte sykefraværet det siste året. Det er spesielt sykefravær med psykiske symptomer og plager som har økt. Mari Norman fra Angstklinikken tror at tøft arbeidspress og stress er noe de fleste bransjer kjenner på, og at det er helsefremmende å ha en leder som ser deg og som oppleves trygg. Hun forteller at mange ledere opplever at det er krevende å utøve tillitsbasert ledelse og tror at desto høyere press en leder opplever å ha i jobben, desto lettere er det å bli kontrollerende. Hennes råd er å tenke at de fleste av oss gjør så godt vi kan, lene seg tilbake og stole på de ansatte og forventningene man har blitt enige om. Kontroll fungerer dårlig på et arbeidsmiljø. Forskningen til Lars Glasø, professor på BI bekrefter Mari Norman sitt poeng.
En oversiktsstudie på 30 års forskning viste at tillitsbasert ledelse bidro til at medarbeiderne opplevde større grad av mestring, økt trivsel, høynet kvalitet på jobben, samt bedre produktivitet og karrieresuksess. I tillegg reduserer det stress, angst og fravær fra jobb.
Lars Glasø, professor på BI
Men hvorfor har Marit og Lars et poeng? Hvilket problem er det tillitsbasert ledelse løser?
La oss starte med å se litt på hvordan arbeidslivet fungerte tidlig på 1900-tallet. På den tiden hadde ledere ofte en mester-lærling-rolle, der de lærte opp medarbeidere gjennom direkte instruksjon og praktisk arbeid. Dette var spesielt vanlig i håndverksfag, industri, fiske og jordbruk, hvor ferdigheter ble overført gjennom erfaring snarere enn formell utdanning.
Medarbeiderne hadde lav grad av autonomi og ble i stor grad sett på som utførere av arbeid snarere enn deltakere i beslutningsprosesser. Lederstilen var autoritær og arbeidslivet hadde en sterk hierarkisk struktur med liten mulighet for ansatte til å påvirke hvordan arbeidet ble organisert. Dette endret seg gradvis utover 1900-tallet med industrialisering, bedre utdanning og økt fokus på medarbeiderinvolvering, spesielt fra 1960- og 70-tallet, hvor selvledelse og medbestemmelse ble mer vanlig. Tempo i denne utviklingen har økt dramatisk mot 2020 og gjør det rimelig å tro at det er en sterk sammenheng mellom utviklingen i arbeidslivet og det høye sykefraværet i Norge, spesielt når det gjelder psykiske plager. Følgende faktorer peker i den retningen:
1. Økt autonomi uten nødvendig selvledelseskompetanse
Arbeidslivet har endret seg dramatisk de siste 50 årene. I tillegg skape pandemien i 2020 en eksplosiv utvikling. På bare noen måneder gjennomførte vi endringer som ellers ville tatt ti år, og millioner av ansatte gikk fra å ha en strukturert arbeidshverdag til å jobbe hjemmefra med stor grad av autonomi. Mange mistet de faste rammene, den daglige oppfølgingen og den naturlige interaksjonen som tidligere hjalp dem å navigere i arbeidshverdagen. Plutselig måtte medarbeidere i langt større grad styre egen tid, prioritere oppgaver og balansere jobb og fritid uten verktøy eller erfaring i selvledelse. For noen var dette en positiv endring, men for mange førte det til stress, beslutningsvegring og en økende følelse av usikkerhet. Når man ikke vet hvordan man skal lede seg selv effektivt, kan økt autonomi bli en byrde snarere enn en fordel. Mange opplevde å jobbe for mye, andre slet med å strukturere arbeidsdagen, og begge deler kunne føre til utbrenthet og behov for sykemelding. Den raske overgangen til fjernarbeid avslørte en stor kompetansegap – vi ga ansatte frihet uten å gi dem ferdighetene de trengte for å håndtere den.
2. Ledernes utfordring med å utøve tillitsbasert ledelse
For mange ledere har det vært utfordrende å tilpasse seg en ny virkelighet der medarbeidere jobber hybrid eller hjemmefra. Tidligere kunne de følge med på trivsel, engasjement og produktivitet gjennom daglig fysisk tilstedeværelse. Nå må de utøve ledelse gjennom digitale flater, noe som gjør det vanskeligere å fange opp tidlige signaler på mistrivsel eller overbelastning. Mange ledere har ikke fått den nødvendige opplæringen i hvordan man bygger en god kultur og støtter sine ansatte på avstand. Dette skaper en situasjon hvor medarbeidere kan føle seg usikre, oversett eller usynlige, noe som igjen kan bidra til psykiske plager og økt sykefravær.
3. Arbeidslivet blir mer individualisert og mindre sosialt
Tidligere ga arbeidsplassen en naturlig sosial struktur der ansatte hadde jevnlig kontakt med kollegaer, noe som bidro til både motivasjon og trivsel. Med økt fjernarbeid og hybridløsninger har denne daglige interaksjonen blitt redusert. Mange opplever nå en arbeidshverdag der de sitter alene foran en skjerm, uten de uformelle samtalene ved kaffemaskinen eller muligheten til å diskutere utfordringer ansikt til ansikt. Dette kan føre til en opplevelse av isolasjon og svekket tilhørighet til arbeidsplassen. Sosial støtte er en viktig faktor for psykisk helse, og når den forsvinner, øker risikoen for ensomhet, depresjon og stressrelaterte plager som kan resultere i sykefravær.
4. Høyere krav til tilgjengelighet og grenseløst arbeid
Den digitale utviklingen har gjort det mulig å jobbe mer fleksibelt, men den har også fjernet de tydelige grensene mellom jobb og fritid. Mange ansatte føler nå en forventning om å være tilgjengelige hele tiden, svare på e-poster utenfor arbeidstid og delta i digitale møter uten naturlige pauser. Når jobb ikke lenger er avgrenset til en fysisk arbeidsplass eller faste arbeidstider, blir det vanskelig å koble av. Dette skaper en vedvarende mental belastning som kan føre til søvnproblemer, utmattelse og langvarig stress. Når presset blir for stort, og det ikke finnes mekanismer for restitusjon, øker risikoen for sykemeldinger på grunn av utbrenthet og psykiske helseplager.
5. Manglende tilpasning av arbeidsmiljøet til nye krav
Selv om arbeidslivet har endret seg dramatisk på kort tid, har ikke nødvendigvis organisasjonenes arbeidsmiljøtiltak fulgt etter i samme tempo. Mange virksomheter opprettholder fortsatt de samme kravene til produktivitet og leveranser, men har ikke utviklet nye strukturer for å sikre at ansatte har den nødvendige støtten i en hybrid arbeidshverdag. Det kan føre til at medarbeidere føler seg overlatt til seg selv, uten verktøyene de trenger for å håndtere en mer selvstendig arbeidssituasjon. Når kravene forblir høye, men støtten mangler, kan belastningen bli for stor. Resultatet er et økende antall sykemeldinger knyttet til stress, angst og andre psykiske helseutfordringer.
Konkrete resultater fra forskning
Flere studier har dokumentert de positive effektene av selvledelse og tillitsbasert ledelse. Blant annet viser en stor internasjonal studie fra Gallup at ansatte som opplever høy grad av autonomi og tillit, er 21% mer produktive enn sine kolleger som arbeider under mer tradisjonelle ledelsesformer. I tillegg er lønnsomheten for bedrifter som benytter seg av slike ledelsesstrategier, i gjennomsnitt 22% høyere enn for de som ikke gjør det.
En studie publisert i Journal of Organizational Behavior fant også at bedrifter som har implementert selvledelse som en del av sin kultur, har opplevd en 20% økning i prestasjoner sammenlignet med bedrifter uten slike initiativer. Dette skyldes hovedsakelig forbedret medarbeiderengasjement, økt jobbtilfredshet og mer effektiv utnyttelse av ressurser.
Når det gjelder sykefravær, viser forskning fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) at ledere som benytter tillitsbaserte ledelsesmetoder, opplever 25% lavere sykefravær enn ledere som ikke gjør det. Dette er spesielt relevant i Norge, hvor sykefravær utgjør en betydelig kostnad for både arbeidsgivere og velferdssystemet. Videre viser en rapport fra Arbeidstilsynet at bedrifter med fokus på selvledelse reduserer sykefraværet med opp til 30% ved å gi ansatte bedre verktøy for å håndtere stress og press i arbeidshverdagen.
Robust arbeidsmiljø
Tillitsbasert ledelse gir ansatte mer autonomi og ansvar, noe som fører til et tryggere arbeidsmiljø med færre konflikter og en mer positiv arbeidshverdag. Dette reduserer behovet for detaljstyring og gir medarbeiderne frihet til å utvikle kreative løsninger og jobbe mer effektivt. Et studie publisert i Harvard Business Review viste at team som opererte med høy grad av tillit og selvledelse, rapporterte 50% høyere medarbeiderengasjement og en reduksjon på 40% i jobbutbrenthet, noe som igjen fører til lavere sykefravær.
Noen ledere øker sykefraværet
Mange leder tror at siden de stoler på sine medarbeidere og gir de stor grad av frihet, så fører det automatisk til at de praktiserer Tillitsbasert ledelse. Men der tar de feil. Tillitsbasert ledelse kombinert med selvledelse er en ny tilnærming til ledelse med konkrete ferdigheter som må læres. Hvis du ikke har satt deg grundig inn i denne nye lederstilen, praktiserer du trolig fravær av ledelse. Det skaper stress og kan bidra til å øke sykefraværet.
Konklusjon: Ledelse som gir gevinster
Når norske virksomheter satser på ledelse som kombinerer selvledelse og tillitsbasert tilnærming, oppnår de både økonomiske og menneskelige gevinster. Resultatene viser at slike strategier ikke bare øker produktiviteten og lønnsomheten, men også reduserer sykefraværet betraktelig. Dette gjør selvledelse og tillitsbasert ledelse til en bærekraftig løsning for moderne arbeidsplasser.
