Mange av oss har kjent på ønsket om å forbedre oss selv – kanskje ønsker vi å være mer organiserte, åpne, eller bedre rustet til å håndtere stress. Men hvor stor kontroll har vi egentlig over personligheten vår, og kan vi målrettet forme trekkene vi ønsker oss?
Selv om personlighet ofte betraktes som stabilt, finnes det økende bevis for at enkelte trekk kan justeres. Dette krever imidlertid en bevisst tilnærming til hvordan vi tenker og handler i ulike situasjoner. I mitt arbeid med ledere har jeg sett hvordan selv små endringer i atferd og tankemønstre kan få stor betydning, ikke bare for den enkelte, men også for teamene og miljøene de leder.
Fra intensjon til handling
La oss si at du ønsker å bli mer pålitelig og strukturert i arbeidet. For å lykkes, må denne målsettingen oversettes til daglige handlinger. For eksempel kan du begynne med å spørre deg selv: Hva vil det si å være pålitelig? Kanskje konkluderer du med at punktlighet og oppfølging er viktig. Deretter setter du opp enkle tiltak, som påminnelser om avtaler og oppgaver, og tar bevisste valg for å styrke denne egenskapen.
Disse praksisene hjelper deg å bygge vaner som reflekterer den påliteligheten du ønsker å utstråle, og kan over tid bidra til endring i personlighetstrekket planmessighet. I lederutvikling er dette ofte en viktig del av prosessen – det å hjelpe ledere til å ta bevisste steg i retning av en ønsket atferd og få frem en mer autentisk ledelsesstil.
Den voksende forskningen på personlighet og selvledelse
Shannon Sauer-Zavala, psykolog og forsker ved University of Kentucky, har forsket på hvordan selvledelse og målrettet atferdsendring kan påvirke personlighet. Hennes forskning viser at det er mulig å justere noen av de grunnleggende trekkene som bidrar til suksess i arbeidslivet, som ekstroversjon og emosjonell stabilitet, ved å tilpasse hvordan vi tenker og handler.
Sauer-Zavala peker på at endring er mulig gjennom å utfordre etablerte tankemønstre og skape nye handlingsmønstre. For eksempel kan en person med høy grad av nevrotisisme, som ofte er forbundet med engstelse, finne teknikker for å regulere følelsene sine. Dette kan være avgjørende i lederskap, hvor emosjonell stabilitet og selvledelse ofte spiller en avgjørende rolle i å inspirere og bygge tillit.
Er endringen varig?
Professor Kristin Gustavson ved Universitetet i Oslo påpeker at selv om det er mulig å gjøre justeringer, er det usikkert hvor varige disse endringene er. Det kan være forskjell på å justere en vane og å oppleve en dypere personlighetsendring. Gustavson forklarer at personlighet har en biologisk komponent, men at våre livsroller – som familierelasjoner og arbeidsliv – også kan påvirke personlighetsutvikling.
I et lederperspektiv kan dette gi håp for dem som ønsker å utvikle seg, men det kan også bidra til en forståelse for hvorfor noen tilpasninger krever langvarig arbeid. Mange ledere opplever at de må tilpasse sin ledelsesstil for å lykkes, og dette krever en vilje til å både jobbe med og respektere sine personlighetstrekk.
Personlighet eller vaner?
Når vi snakker om endring, er det viktig å skille mellom personlighet og vaner. Personlighet er ikke bare hva vi gjør, men også hva som motiverer oss, hva vi liker, og hvor vi henter energi. En introvert leder kan for eksempel lære å være mer sosial på jobb, men det vil sannsynligvis fortsette å koste energi. Det å forstå slike mekanismer er viktig i lederutvikling – for å sikre at ledere utvikler ferdigheter som kan styrke dem uten å svekke deres autentiske selv.
Å bygge selvledelse og forstå seg selv dypt er en viktig investering, ikke bare for personlig utvikling, men for suksess i lederrollen. Gjennom målrettet refleksjon og tilpasning kan ledere utvikle de trekkene som trengs for å lykkes – og samtidig bevare sin kjerne.
