Et kunnskapssamfunn er et samfunn hvor kunnskap er det grunnleggende elementet i utviklingen av samfunnet. Bruk, utvikling og forbedring av verktøy, utstyr og maskiner som kan øke produksjonen, har vært viktig helt siden den industrielle revolusjonen. Men etterhvert som den teknologiske utviklingen har eskalert, og automatisering og bruk av roboter har økt, mener forskere at vi nå har forlatt industrisamfunnet og tatt steget inn i informasjonssamfunnet. Og da er det på sin plass å spørre om:
Hva slags lederstil fungerer i kunnskapssamfunnet med hybride arbeidsplasser og autonome medarbeidere?
Vi kan dele utviklingen av lederstiler i 4 epoker. Det er selvsagt mange nyanser innen hver epoke, men det er likevel mulig å trekke frem noen generelle tendenser.
- Jeger og sankersamfunn
- Jordbrukssamfunn
- Industrisamfunn
- Kunnskaps og informasjonssamfunn
Jeger og sankersamfunnet
For 10 000 år siden levde alle mennesker på Jorden som jegere, sankere og fiskere. Jeger- og sanker-samfunnet blir ofte beskrevet som det opprinnelige overflodssamfunnet. Men denne beskrivelsen forutsetter at overflod måles i fritid og ikke i materiell rikdom. Med unntak av i krisetider trengte de ikke å bruke mer enn noen få timer per dag for å finne maten de trengte.
Jeger-og-sanker-samfunnet var svært dynamiske i sin sammensetning og tilpasset seg til naturen omkring dem. Det sosiale livet i en stamme var preget av deling, samarbeid og ansvarsfølelse medlemmene imellom. Samtidig kjennetegnes jeger- og-sanker-samfunnene av respekt for individualisme. De hadde en “flat” lederstil som var lite preget av hierarki. Sammenlignet med jordbrukere og husdyrfolk har de lite kjønnsbestemt arbeidsdeling. Hovedregelen var at menn jaktet, mens sanking var kvinnenes ansvar. I tropiske strøk var det kvinnenes sanking som ga det største bidraget til husholdningen.
Noen historikere påstår at jegere og sankere brukte ca 4 timer pr. dag på å skaffe maten de trengte. Resten av dagen brukte de på mindre kritiske oppgaver og på å være sosiale. Av og til opplevde de stress i form av angrep fra andre stammer, ulykker og angrep fra dyr. Men det var ikke normen i hverdagen.
Industrisamfunnet
I industrisamfunnet var hierarkiske strukturer og formelle ledelsesstiler vanlig. Ledere var ofte autoritære og kontrollerende, og fokuserte på å oppnå effektivitet og produktivitet ved å sette klare mål og standarder, og sikre at arbeidstakerne fulgte dem. Ledere hadde ofte en kommandolinje-struktur med tydelig definerte ansvarsområder og oppgaver. Kommunikasjon var vanligvis vertikal og begrenset til ledelsesnivåer. Det var mindre fokus på å utvikle ansattes ferdigheter og talenter, og mer på å få dem til å utføre spesifikke oppgaver.
Kunnskaps- og informasjonssamfunnet
I kunnskaps- og informasjonssamfunnet har lederskapet endret seg og lederstilen likner mer på den som ble praktisert i i jeger-og-sanker-samfunnet. Kunnskapsledere er mindre opptatt av hierarki og involverer de ansatte i mange beslutninger. Ledere oppmuntrer til innovasjon, kreativitet og selvledelse, og fokuserer på å utvikle de ansattes ferdigheter og evner. De ser på ansatte som verdifulle ressurser og ønsker å utvikle deres potensial.
Ledere i kunnskaps- og informasjonssamfunnet fokuserer på å bygge kultur for samarbeid og kunnskapsdeling, og søker å gi ansatte mulighet til å bidra og uttrykke sine meninger og ideer.
Hva gjør effektive ledere i dag?
I dag bruker vi massevis av smarte og fancy verktøy og maskiner for å få jobben gjort, og dette har vært viktig siden den industrielle revolusjonen. Men nå er det ikke bare om å gjøre å øke produksjonen, det er også viktig å ha god kunnskap og tilgang til informasjon for at samfunnet skal fungere skikkelig.
Et sykehus som plutselig mister et par kirurger, vil merke det så det svir på antall operasjoner utført. En sparebank som mister en av sine beste teknologer likeså. Dagens virksomheter er svært sårbare for å miste personer som besitter kritisk kompetanse. Derfor bruker dagens bedrifter betydelig mer ressurser på å fremstå som attraktive arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde dyktige medarbeidere.
Løsningen på effektiv ledelse i kunnskapssamfunnet har fått mange navn. Forskere og teoretikere bruker navn som: selvledelse, superledelse og myndiggjørende ledelse. BI supplerer ofte med begrepet tillitsbasert ledelse. Telenor kaller det “tight-loose-tight” og i DNB har de innført begrepet “gi- slipp-ledelse.” Professor og forsker Lars Glasø fra BI kan dokumentere at det å hjelpe medarbeiderne til å lede seg selv gir konkrete effekter:
En oversiktsstudie på 30 års forskning viste at selvledelse bidro til at medarbeiderne opplevde større grad av mestring, økt trivsel, høynet kvalitet på jobben, samt bedre produktivitet og karrieresuksess. I tillegg reduserte selvledelse stress, angst og fravær fra jobb.
Lars Glasø professor på BI og redaktør og medforfatter av boka «Selvledelse»
Vi har spesialisert oss på ledelse i kunnskapssamfunnet og utviklet flere lederprogram, både online og fysiske, som gir dine ledere den innsikten de trenger for å lede autonome og kompetente medarbeidere i en krevende, kompleks og hybrid hverdag.
En av våre største kunder er Sykehuspartner HF som leverer tjenester innen IKT, prosjekt, logistikk og HR til alle sykehusene i Helse Sør-Øst. Sykehuspartner har kvalitetssikret våre programmer og tilbyr dem til alle sine 1800 medarbeidere. Sykehuspartner vet at det er kompetente medarbeidere som er dyktige til å lede seg selv som skaper fremtiden i kunnskapssamfunnet.
For å bli bedre kjent med våre online lederprogram klikk her: Våre online lederprogram
For å bli bedre kjent med våre fysiske lederprogram klikk her: Våre fysiske lederprogram
Verden er blitt hybrid, så du trenger ikke velge mellom online eller fysiske program. Ved å samarbeide med iProsess kan du få en hybrid løsning som gir dere det beste av begge formatene.
