Leksjon 4: Hjernen vår er som regel i automatisk modus

Daniel Kahneman er en israelsk psykolog og økonom som er opptatt av å forklare hvordan vi mennesker vurderer situasjoner (persepsjon) og tar valg. Et av hans funn er at tiden påvirker hvordan vi tenker.  Vi har raske tanker og mer saktegående tanker. Daniel Kahneman  beskriver den raske tenkningen, for system 1 og den mer dypere og saktegående tenkningen for system 2.  Jeg kaller den raske tenkingen (system 1) for autopiloten. 

Autopiloten er skrudd sammen slik at vi har mange standardinnstillinger eller skjevheter. Disse innstillingene fungerte trolig utmerket når vi var jegere og sankere, men er ikke like nyttige for moderne urbane mennesker som løser komplekse problemstillinger i en uoversiktlig verdikjede.

Vi har mange standardinnstillinger og forskningen avdekker stadig nye. Jeg kommer ikke til å gi en komplett liste i denne boken, men vil gi deg noen eksempler slik at vi kan reflektere sammen. 

Vi tror at «det vi ser er alt som er» Denne standardinnstillingen var trolig nyttig når vi var jegere og sankere på den afrikanske savannen. En jeger kunne holde utkikk og hvis han ikke så noen farer var det rimelig å tro at alt var trygt. Jegeren kunne stole på at hans evne til å observere og vurdere situasjonen var tilstrekkelig for å oppdage farer og for å se mulighetene under jakt. 

Vi har med oss den samme standardinnstillingen i arbeidslivet i dag. Hvis noen gir deg en liste over de viktigste forbedringsområdene innen ditt ansvarsområde vil du trolig begynne å vurdere betydningen av punktene på listen. Det skal mye til å spørre om hva som ikke står på denne listen. Eller om det å lage en liste i det hele tatt er relevant. 

Det å stille spørsmålstegn ved listen kan også utfordre våre sosiale behov; «frykten for å bli avvist av mine kolleger» og vårt behov for respekt og anseelse; «frykten for å miste selvtillit, status og verdighet»

Det å lede mennesker kan delvis forstås som å skape resultater ved å håndtere samspillet mellom autopiloten og våre sosiale behov. 

Vi må forvente at autopiloten alltid er slått på. Du må gjøre en innsats for å slå den av. Det motsatte av «autopilot-modus» (system 1) er «bevisst-modus» (system 2). Det krever mer energi og tar lengre tid. 

Når mennesker opplever tidsnød, stress eller svært kjente situasjoner er autopiloten ikke bare slått på, men den er svært vanskelig å slå av. 

Dersom det er svært viktig for deg å rekke bussen til et bestemt klokkeslett og du er nødt til å løpe for å få det til, vil du kun ha fokus på løping og ditt behov for å nå bussen. Kreative eller alternative tanker får ikke plass i en slik situasjon. 

Dersom du kjører bil på en kjent strekning vil du trolig kjøre den sammen veien du alltid har tatt og det skal mye til for at du velger en alternativ rute, selv om den kanskje har mindre kø eller bedre utsikt. 

Den samme effekten er tilstede i de fleste situasjoner, også i ledermøter. Vi får maksimal effekt av vår evne til tenkning når alle beslutningstagerne i rommet har klart å slå av sin autopilot. Lag et eksempel som illustrerer poenget. 

Lag en bro over til rotårsaker.


Rull til toppen