I sommer har vi gjenhør med noen utvalgte episoder – med innsikt som fortsatt er like relevant.
I denne samtalen snakker jeg med Unni Kvisvik, Head of Welfare i Tietoevry Care, og Baste Amble, Director of IT Global Shared Service i Veritas. Vi diskuterer hva som skiller de lederne som faktisk driver transformasjon – fra de som bare later som.
Episoden ble spilt inn sommeren 2023
God lytting – og god sommer!
Jeg kom over det fine intervjuet med Unni Kvisvik og Baste Amble, og med mine 75 år fikk jeg en fin oppdatering på hva som er god og gangbar (endrings-) ledelse i dagens Norge. Kunne gjerne ha valgt hver av dem som min sjef, i tråd med Kvisviks refleksjon om at det viktigste vi gjør er å velge riktig sjef å jobbe for. Jeg skvetter likevel litt opp over hennes refleksjon rundt det å være autentisk, som for henne innebærer å «ikke spille noen roller» – «jeg er Unni», som hun sa med trykk på stemmen. i mine siste 25 år som coach og «livsveileder» har oppdagelsen av våre mange ulike indre roller, som vi i større eller mindre grad er oss bevisste, og som kanskje kommer frem i overraskende situasjoner: «HVA er det som går av deg nå?» – det har gitt meg et helt nytt perspektiv på hva som motiverer og driver oss fremover. Bevissthet og ubevissthet har mange lag, jmf Ambles utsagn fra gamle Hellas om «Kjenn deg selv». Undringen begynte under min tid som administrativ leder i Advokatfirma Schjødt i Oslo, der mange roller utspilte seg, og jeg måtte prøve å finne ut mer om hva som driver og motiverer disse ambisiøse advokatene. Den tiden kom jeg over boken til et Jung-inspirert psykolog ektepar, Drs. Hal og Sidra Stone, med tittelen «Din indre Kritiker – venn eller fiende». Jeg ble dypt imponert over deres tenkning og metode, som blant annet viser til hvordan vi styres av , for det meste, indre ubevisste roller («sub-personalities») før noen av dem etter hvert gjennom indre arbeid kommer til overflaten og kan styres og brukes bevisst. Problemet er når vi er fullt og helt identifisert med en rolle, men ikke ser at den tilhører en bestemt kontekst i stedet for meg som person. (Jmf legen som under middagsselskapet høyrøstet fremmer sitt politiske standpunkt og avrunder med at «jeg er tross alt lege»). Vel, nok om dette, det var noen tanker som dukket opp i kjølvannet av Kvisvik sitt rolle-utsagn. Jeg gikk etter hvert i lære i flere år hos ekteparet Stone, fikk en verktøykasse som gjorde at jeg våget å hoppe av lederstilingen i Schjødt og begynne med coaching, som fortsatt lever med en liten flamme. Fortsatt nysgjerrig på oppdagelsen av nye ukjente roller både hos meg selv og andre i mine omgivelser. Kanskje jeg kan være med som en liten røst i nettverket IdeTinget.