Fagartikkel: Ta kontroll over livet ditt
Let etter muligheter til å ta regi og styring i eget liv, er rådet fra psykiater Lunde (Sinnets Helse, 2003). Det er stor forskjell på å takle hverdagen og på å håndtere prestasjonsorienterte situasjoner. Du behøver ikke være toppidrettsutøver, spesialsoldat, toppleder, gründer eller utøvende kunstner i toppklasse for å ha nytte av selvledelse. Selvledelse handler om å sette grenser for seg selv, prioritere egne behov. Være litt mindre flink i alle sammenhenger. Trene litt mer. Passe litt bedre på at man får koblet av fra sosiale medier. Være litt mer til stede med familien. Selvledelse kobles ofte til prestasjoner, men har like mye med livskvalitet å gjøre, det å ha det godt med seg selv – og andre.
Den amerikanske psykologen Martin Seligman, av mange ansett som en av grunnleggerne av disiplinen positiv psykologi, mener at livskvalitet er en funksjon av positive følelser, det å bli engasjert og oppslukt av noe, finne mening, kunne prestere og mestre, samt ha gode og nære relasjoner med andre (Seligman, 2013). Det er i tråd med tanker fra Aristoteles. Han mente at det var minst to veier til livslykke. Den ene er å være i harmoni med sitt indre og finne mening, og den andre den positive, øyeblikksopplevde og selvsentrerte godfølelsen. Aristoteles selv tok et klart standpunkt, og mente at hedonisme ikke var veien å gå. Men evolusjonen har programmert oss for både indre og ytre belønning, det er balansen mellom indre harmoni og ytre hedonisme vi bør finne (Seligman, 2013).
En stille styrke
I ledelsesboka The End of Leadership tar Harvard-professoren Barbara Kellermann et oppgjør med fenomenet ledelse – og ledelsesindustriens inflaterte forståelse av faget (Kellerman, 2012). Hun mener tradisjonell ledelse er i ferd med å bli overflødig i vår tid. Da tenker hun ikke på på ledelse som fag, men på ledelse som godt betalt profesjon organisert i asymmetriske relasjoner hvor hierarkiske maktforhold påvirker samhandling mellom mennesker. Ledere er ikke viktigere enn følgere, hevder Kellerman.
Det er stor forskjell på å takle hverdagen og å håndtere prestasjonsorienterte situasjoner. Selvledelse er ikke nødvendigvis svaret på Kellermanns kritikk når hun hevder at tradisjonell ledelse er i ferd med å bli overflødig – men selvledelse kan muligens bidra til å fornye ledelsesfaget.
Selvledelse har ikke så mye å gjøre med det du sier til andre. Eller å snakke om seg selv. Ei heller å skape seg selv. Selvledelse er hva du sier til deg selv. Og hva du gjør med det du sier til deg selv, hvordan du omsetter ord til handling. Tilfører vi et moralsk perspektiv, bør ikke selvledelse kun tjene egne interesser, men også bidra positivt til samfunnet. Selvledelse er en stille styrke.
Skal man få selvledelse til å fungere, så må følgende betingelser innfris:
- Arbeidet må oppleves som meningsfylt
- Man må kunne ta egne valg, som man selv tror vil gi de beste resultatene
- Man må oppleve at arbeidet gir økt kompetanse
- Man må oppleve fremgang
